Jeg vil ha fleksitid!

Mange har lenge spådd bortfallet av 8-16-arbeidsdagen slik vi kjenner den. Takket være internett og mobilteknologi kan vi nå jobbe hvor og når vi vil. Hvorfor er det så mange mennesker og bedrifter som fortsatt tviholder på de tradisjonelle arbeidstimene, eller kanskje mer sannsynlig en utvidet versjon av dem?

Realiteten er at mens fleksible arbeidsordninger har blitt mer populære, så har få bedrifter en offisiell politikk rundt dette. Og enda færre ledere er åpne for, eller utstyrt for å håndtere ansatte med alternative arbeidstidsplaner. Men dette betyr ikke at du skal gi opp ideen om fleksibel arbeidstid. Det betyr bare at du må jobbe hardere for å legge frem gode argumenter og foreslå en plan for fleksibel arbeidstid som fungerer for deg, sjefen din og bedriften du jobber i.

 

Forskning viser at produktiviteten øker med fleksitid

Før du foreslår fleksibel arbeidstid og kanskje også arbeidssted, bør du være oppmerksom på at du raskt møter tanker og ideer basert på gamle tradisjoner og vaner. Tradisjonelt har ledere vært motvillige til å la folk arbeide utenfor det fysiske arbeidsstedet og utenfor den normale arbeidstiden på grunn av mangel på tillit. Selv sjefer som i stor grad stoler på sine ansatte er bekymret for at produktiviteten vil avta.

Likevel er det nå flere ledere og organisasjoner som ser fordelene av å innføre ikke-tradisjonelle arbeidsordninger.

 

Fleksitid skal være enkelt! To trykk på mobilen. Inn og ut. Ikke noe mer. Null stress!

 

Forskning fra Lotte Bailyn, professor i ledelse og medforfatter av “Beyond Work-Family Balance: Advancing Gender Equity and Workplace Performance” har vist at når folk får den fleksibiliteten de trenger, så oppnår de målene raskere, de er sjeldnere borte grunnet sykefravær, og arbeidsmoralen styrkes.

I denne forbindelse vil tidBANK gi deg enbærekraftig grunnmur for å ivareta reglene som kreves rundt, og samtidig hjelpe deg med å synliggjøre innsatsen du legger inn på jobb – uansett hvor du måtte være!

Ved å fokusere på og argumentere for disse positive sidene bør veien til en fleksibel arbeidsordning bli kortere.

 

Hva ønsker du å oppnå?

Det første trinnet er å finne ut hva du ønsker å oppnå. Er målet ditt å tilbringe mer tid med familien? Redusere mengden av tiden du bruker på kontoret? Reisetid? En studiedag i uken uten å måtte endre stillingsbrøk? Eller ønsker du, ved å stå friere til å velge arbeidstid og sted, å fjerne distraksjoner slik at du i større grad er i stand til å fokusere på viktige prosjekter?
Når du er klar med målet ditt, bør du tenke over personlige faktorer som kan påvirke arbeidsformen: Drømmer du kanskje om en komprimert arbeidsuke, redusert arbeidstid, jobbe hjemmefra, fri en måned for å drive med andre ting, eller kanskje noe så enkelt som å skru av smarttelefonen din på kveldene? Vurder om du fortsatt kan gjøre jobben din like effektivt, disse faktorene tatt med i betraktningen. -Sett både fra egne og bedriftens øyne.

Selvfølgelig er ikke alle oppgaver egnet for fleksibilitet. Før du lager et forslag, bør du derfor også vurdere om effekten av endringene du legger frem på noen måte vil påvirke en kanskje mer overordnet og/eller langsiktig plan sjefen din eller bedriften har for avdelingen og dine prestasjoner.

Deretter bør du også undersøke hva slags politikk bedriften du jobber i har hva angår fleksibilitet og om denne på noen måte skaper presedens. Det er ikke alltid nødvendig å tråkke opp en ny sti. Men om bedriften ikke har noen formelle retningslinjer, og du virkelig ønsker større grad av fleksibilitet, så kan det altså være smart å komme opp med et forslag selv.

 

Du bør legge frem forslaget ditt som et eksperiment

Mange ledere vil være nølende spesielt hvis organisasjonen ikke har etablerte retningslinjer. Du kan dempe frykten for noe nytt ved å legge frem forslaget ditt som et eksperiment i en prøveperiode. På den måten trenger ingen å bekymre seg for å gå inn i noe som man ikke helt kjenner konsekvensene av, og som kan være vanskelig å reversere.
Han eller hun må riktignok være i stand til å se den nye måten å arbeide på, men etter vår erfaring vil det raskt vise seg at effektiviteten øker og at det er det som skal til for å få aksept på mer permanent basis.

I boken “Total Leadership: Be a Better Leader, Have a Richer Life” snakkes det om ni forskjellige typer eksperimenter – alt fra å jobbe hjemmefra til å delegere. Dette kan du bruke i arbeidet med å introdusere fleksibilitet i arbeidslivet ditt. Det kanskje viktigste er å foreslå en returmulighet for deg og sjefen din. Forklar at du er villig til å prøve en annen ordning eller gå tilbake til slik det var, dersom eksperimentet ikke fungerer. Det viser seg at de aller fleste slike eksperimenter fungerer veldig bra, så med mindre du har andre hensikter, er dette alltid en fornuftig tilnærming.

 

Be om innspill og støtte i avdelingen

Forskning viser at fleksibilitet fungerer best når det gjøres kollektivt. Det kan med andre ord være fornuftig å huske at flere enn deg vil påvirkes av en slik ordning, og ikke minst at det kan være flere som ønsker samme løsning. Forklar derfor hva du ønsker å oppnå, og be om innspill fra avdelingen og eventuelt teamet du måtte jobbe i.

Husk å involvere kolleger i arbeidet med å innføre fleksitid

Kanskje er det andre som har behov for fleksibilitet, men til andre tider enn deg? Kan det tenkes at dere med større grad av fleksibilitet lettere kan utfylle hverandre i “normalarbeidstiden” og at det vil være positivt for alle de tre partene?

Engasjer dem aller helst i planleggingsfasen, og sørg for at sjefen er kjent med at forslaget ditt også inneholder dine kollegers innspill.

Involvering kan avverge en annen bekymring sjefer ofte har. Nemlig at alle vil komme løpende og ønske den samme ordningen, dersom de gir en person ønsket fleksibilitet. Dette er ofte en ubegrunnet frykt, for i de fleste tilfeller vil økt grad av fleksibilitet også øke effektiviteten totalt sett. Det er en utvikling de fleste ledere bør være positive til. Samtidig skal man ikke glemme at en del faktisk foretrekker en mer tradisjonell arbeidsordning. En god fleksitidsordning og et godt system som tidBANK vil på alle måter støtte alle interesser, slik at det ene ikke utelukker det andre.

 

Fremhev fordelene for bedriften

Forslaget ditt bør understreke de organisatoriske fordelene i minst like stor grad som de personlige. Dette sklir litt inn i hverandre da forskning viser at de personlige fordelene kommer bedriften til gode. Fokuset bør altså ikke handle utelukkende om deg eller din familie, men i stedet peke på et klart mål om å forbedre dine egne prestasjoner. Vis samtidig at du har vurdert selskapets behov, at den nye planen ikke vil være forstyrrende, og at den faktisk vil ha positive fordeler, som å forbedre produktiviteten.

 

Evaluer og foreta justeringer

Når eksperimentet har vært på plass i noen måneder er det tid for å evaluere. Har du nådd målene i planen din? Har det skapt problemer for noen? Har det forbedret eller gått utover samarbeid med kolleger og sosialt engasjement? Diskuter åpent med sjefen din, vær ærlig med deg selv om omgivelsene og tydelig på det som eventuelt ikke fungerte så bra. Vær forberedt på å foreslå justeringer.

Evaluer og diskuter rammene rundt fleksitid

 

Ta gjerne kontakt med oss dersom du trenger noen å diskutere fleksitid og fleksible arbeidsordninger med. Enten du representerer deg selv, en avdeling eller en bedrift.

Vi har lang erfaring, både med å tolke ønsker, eksisterende ordninger og å hjelpe bedrifter med å komme i gang med fleksitid.

Og sist men ikke minst har vi systemet som gjør administrasjonen av fleksible arbeidsordninger til en lek!

Ingen tid å miste – bli en mer produktiv og fornøyd arbeidstager med fleksitid!

 

Klikk her for å lese artikkelen ble opprinnelig postet på www.tidbank.no den 28.05.2014

Er det tyveri å se på OL i arbeidstiden?

– Se for deg at du på timebasis har engasjert en håndverker til å sette inn nytt kjøkken i leiligheten din. Midt på dagen setter han seg ned i sofaen din, skrur på TVen og følger intenst med på skihopping og deretter utfor. Han viser seg riktignok å være en multitasker av dimensjoner. Mens han ser på TV klarer han nemlig å sortere skruer og spiker i to pene hauger på stuebordet ditt. Han hevder det er en viktig og tidkrevende oppgave.
Kjøkkenet kommer til slutt på plass. Det tok to og ikke en dag slik han anslo før han begynte. Det kan du trolig leve med, men at han krever full timepris for begge dagene synes du antakelig blir for drøyt.

 

Synes du dette virker provoserende? I tilfelle synes jeg du skal lese videre.

 

ARBEIDSGIVER VS ARBEIDSTAKER

I situasjonen ovenfor er det du som er arbeidsgiver. Men hvordan oppfører du deg når du er i rollen som arbeidstaker?

For mange er det en selvfølge å kunne følge OL i arbeidstiden. Dagens teknologi gir oss OL-sendingene på TVer, PCer, nettbrett og smarttelefoner, og legger alt til rette for at vi skal få med oss gulløyeblikkene i sanntid. Tiden da vi måtte vente til kvelden med å se høydepunktene i sofakroken er tilbakelagt.

For mange av oss i alle fall. Det finnes stadig mange yrker der arbeidsoppgavene gjør det praktisk umulig å kunne følge med på samme måte. “Synd for dem”, tenker vi andre mens vi legger beina på bordet og heier idrettsheltene våre frem. Enten alene på kontoret eller sammen med kollegaer på pauserommet.

Senere på kvelden unnskylder vi oss overfor familien når det skal ryddes av bordet etter middag og barn skal kjøres hit og dit. -Vi har tross alt mengder med jobb. Jobb å ta igjen.

Image

 

TYVERI?

For arbeidstakere med fast eller fleksibel arbeidstid spiller en del andre faktorer inn.

Har du en noenlunde fast arbeidstid og daglig bruker timevis av arbeidsdagen på å følge OL-sendingene, bør du kanskje vurdere å sette deg inn i rollen som arbeidsgiver.
Spesielt dersom du i tillegg er så heldig å ha en arbeidsavtale som gir deg kompensasjon for å ta igjen den tapte arbeidstiden på ettermiddag eller kveldstid. Jobben blir i det minste gjort. Men hvordan hadde du reagert dersom håndverkeren fra innledningen kom tilbake på kvelden for å ta igjen det tapte, og ikke bare skulle ha betalt, men også overtidsbetalt for kveldstimene.

LØSNINGEN

Løsningen er enklere enn du tror. I alle fall dersom arbeidsgiver har investert i et godt fleksitidssystem. Enten du sitter i kontorlandskapet på jobben, på hjemmekontoret eller stopper i veikanten for å se en OL-sending, har du alle muligheter til å registrere deg ut og inn igjen etterpå.

Med god samvittighet kan du da nyte OL-sendingene med alle sine gull, sølv og bronse til fulle! 

DU VET JEG HAR RETT

I en nasjon bestående av veldig mange idrettsstjerner og flotte forbilder, innser jeg at disse sammenligningene kan falle i dårlig jord. Men innerst inne vet du at jeg har rett.

Er du imidlertid en av de mange samvittighetsfulle personene som nøyer seg med høydepunktene på kvelden etter arbeidstid eller er så heldig å kunne registrere den faktiske arbeidstiden og ikke bare den fysiske tilstedeværelsen, må du gjerne kaste brannfakkelen videre.

 

Artikkelen ble opprinnelig postet på www.tidbank.no den 13.02.2014

Hvem setter premissene for hjemmekontor?

Begrepet bortekontor får for tiden stor oppmerksomhet i dagspressen, grunnet en sak der en arbeidstaker ble oppsagt etter å ha flyttet litt på grensene i forhold til hva ledelsen anså som hjemmekontor. Hjemmekontoret ble flyttet til Spania, hvilket ikke falt i god jord. Arbeidstaker fikk medhold i retten, men det hele endte med et forlik. Kanskje fordi flytteoperasjonen ikke var skikkelig avklart? I så tilfelle passer kanskje den gamle omskrivingen «gjemmekontor» vel så godt i dette tilfellet.

Hvor går grensene for hjemmekontor?

Hjemmekontor i sanden

Er det slik at hjemmekontoret alltid må befinne seg i hjemmet, eller er det et begrep som dekker alle mulige arbeidsplasser utenfor bedriftens lokaler?
I dagens moderne samfunn er det mye som peker på at det siste er den mest korrekte definisjonen.

Fungerer hjemmekontor for alle?

Det diskuteres livlig hvorvidt hjemmekontor fører til høyere eller lavere effektivitet. Svaret kan utvilsomt sidestilles med en rekke tilgrensende spørsmål. Er lukket- kontra åpent kontorlandskap mest effektivt? Er fasttid kontra fleksitid best? Er det mest hensiktsmessig å fordele deltid på kortere dager eller en/flere fridager i uken?

Jevnt over finnes det ikke noe godt svar. Det er jo slik at vi alle er forskjellige. Det som passer for Inger passer ikke nødvendigvis for Petter og motsatt.

At det ligger spart (reise-)tid og en relativt stor miljøgevinst i hjemmekontor, er det liten tvil om. Men at noen jobber dobbelt så effektivt hjemme som på jobb, er like sannsynlig som at noen ikke klarer å la klesvasken eller nedskrubbing av kjøkkenet vente til etter arbeidstid.

Spørsmålet om hvem som til enhver tid bør være i stand til å bedømme og sette premissene for hjemmekontor er nokså innlysende.

Leders ansvar

Det bør utvilsomt være utformet regler og generelle retningslinjer for bedriften. Som eksempelvis gir svar på om det er ok å flytte hjemmekontoret til Spania i en uke eller ikke. Det ville trolig skånet rettssystemet for den nevnte «bortekontor-saken».

Men bør ikke reglene være utformet som retningslinjer for ledere? Retningslinjer nærmeste leder plikter å ta stilling til for den enkelte?
Det er tross alt en leders oppgave å være bevisst på- og se an hva som fungerer og ikke for sine nærmeste? Både når det gjelder hjemmekontor, det sosiale aspektet, samarbeid i avdelingen, åpent landskap, type deltid og andre spørsmål. Bør det ikke være en leders plikt å kontinuerlig se an hvordan hans/hennes ansatte presterer over tid. Og så gjøre tilpassinger sammen med den ansatte (innenfor bedriftens retningslinjer) som også berører hjemmekontor der dette er aktuelt?

 

Resten av artikkelen kan du lese her.

tidBANK mobil gir deg mulighet til å registrere der du er

Jobber du andre steder enn på kontoret?

Med tidBANK mobil får du synliggjort arbeidstimene dine når du jobber, selv når du er på farten. Enkelt og ryddig. Mindre å huske på.

tidBANK mobil

tidBANK mobil er utviklet med moderne teknologi og er tilpasset alle nyere telefoner.

Med tidBANK mobil får du bl.a. tilgang til følgende funksjoner:

  • Registrere inn/ut
  • Planlegge fravær
  • Tidfordeling/timerapportering
  • Endre returtid og personlig fraværsmelding
  • Alarmer og meldinger
  • Saldo (arbeidet tid, fleksisaldo, fravær, egenmeldinger, feriedager tilgode etc)
  • Tilstedestatus på kollegaer

Gjør unna registreringsarbeidet der du er – så er jobben gjort!

Artikkelen kan også leses her: http://www.tidbank.no/firma/nyheter/tidbank-mobil-gjor-registreringsarbeidet-der-du-er

Planlegge sommerferie og koordinere jobb og Hjemme AS

Det nærmer seg sommer og ferietid. I artikkelen “avtal sommerferien nå” setter Jens Kristian Johansen i advokatfirmaet Grette søkelys på de negative sidene ved sene avtaler om avvikling av sommerferie. Og det faktum at dårlig og sen planlegging kan føre til konflikter og dårlig stemning på jobben.

Som en hovedregel bør ferien avtales så tidlig som mulig og senest to måneder på forhånd. Denne regelen finner man nedfelt i en rekke personalhåndbøker og innebærer altså at dersom ferien skal avvikles i juli, så bør den i skrivende stund (1.mai) allerede være avtalt.

FerieJeg vil tro at flere enn undertegnede innser at man denne helgen ikke bare var sent ute med innlevering av selvangivelsen, men at man også er ute i seneste laget med både planlegging av og avtale om sommerens ferie.

Ferieplanlegging i tidBANK

Med tidBANK er det heldigvis ikke umulig å få unna ferieplanleggingen i løpet av helgen. Litt avhengig av hvilke moduler som er aktivert i applikasjonen kan prosessen foregå slik:

  • Som arbeidstaker legger man enkelt og greit inn den planlagte perioden i tidBANK.
  • Det sendes samtidig en søknad til leder som kan kommentere og velge å godkjenne eller ikke godkjenne ferien det er søkt om.
  • Ferien kan samtidig registreres automatisk i bedriftens Exchange-kalender slik at andre ser- og kan ta hensyn til fraværet ved eksempelvis senere møteplanlegging.

Tommy Flovild Engebretsen

Koordinere jobb og «Hjemme AS»

I den elektroniske tidsalderen vi lever i kan man sågar ta det et skritt til. For at planleggingen av bedriften “Hjemme AS” skal gå knirkefritt, har undertegnede eksemplevis også en integrasjon mellom Exchange og familiens delte Google-kalender. På den måten dukker avtalen også opp der, og sikrer at familien havner på ferie på samme sted til samme tid!

Tommy Flovild Engebretsen
Utviklingsansvarlig i Norsk Tid as

Mer informasjon:

Kunnskapsmedarbeidere bryter loven ubevisst

Teksten under er publisert på www.tidbank.no i dag og er en betraktning og noen kommentarer til et interessant debattinnlegg som sto på trykk i Dagens Næringsliv den 29.1, skrevet av Hege Guttormsen i Abelia.

Leserinnlegget tar for seg kunnskapsmedarbeidere som ubevisst bryter arbeidsmiljøloven ved å jobbe når det passer og der det passer.

 

Jobber på toget og i skisporet

Artikkelen fokuserer på mennesker som med telefon og bærbar PC jobber en del ekstra timer på toget utenfor avtalt arbeidstid. Ikke fordi de er pålagt å gjøre dette, eller fordi det er spesielt behagelig. De får heller ikke utbetalt overtid. Imidlertid er det mennesker som er engasjerte i jobben sin og som ønsker å levere høy kvalitet.

Forfatteren trekker også frem en dame som tar en skitur på formiddagen. Jobben hennes er å klekke ut en god ide for en kunde, og hjernen tenker best i friluft. Skituren fører til en braksuksess som bærer frukter både for arbeidsgiver og kunde. Men er damen pr definisjon på jobb? Får hun betalt? Får hun synliggjort arbeidstiden sin?

 

 

Artikkelen levner ingen tvil om at arbeidslivet må reguleres, men at dette er vanskelig å gjennomføre med dagens industribaserte lovverk. Og peker samtidig på at det er lenge siden det ble foretatt endringer i arbeidsmiljøloven.

 

Synliggjøring av arbeidstiden

I det store og det hele finnes det i artikkelen mange paralleller til saken vi publiserte den 17.12 (“Fleksibilitet er den nye realiteten”). Vår påstand var at vår nye arbeidsdag handler om å legge bedre til rette for fleksibel arbeidstid, samtidig som det av en rekke årsaker er viktig å synliggjøre tiden man leverer.

Med tidBANK tilgjengelig på mobiltelefonen trenger ikke hjernen “stemples ut” i det man forlater kontorlandskapet. Og den kan enkelt stemples inn i skisporet. Med tidBANK tilgjengelig på bærbar PC er det heller ingenting som tilsier at arbeidsdagen ikke kan starte på toget.

Internt i vår bedrift har vi flere som jobber på nettopp denne måten. Dette gir bedriften maksimal uttelling i forhold til å yte god og rask service overfor våre kunder, så vel som intern kommunikasjon. Og den enkelte får full uttelling for tiden som brukes til jobbrelaterte oppgaver. Samtidig hjelper tidBANK deg hele tiden med å passe på at arbeidsmiljøloven ikke brytes.

Og med fleksible løsninger som ivaretar dine interesser som arbeidstaker er det uproblematisk å konvertere den ekstra timen på toget til en time ekstra med familien neste morgen.

 

Vi betviler ikke at det er på høy tid å se på lovverket, men hevder samtidig at det med moderne løsninger som tidBANK er mulig å oppnå full fleksibilitet også innfor dagens regler.

Du kan lese mer om tidbank her: www.tidbank.no

Myter om travelhet

Travelhet er noe de fleste opplever i sin jobb. Det kan på mange måter være både inspirerende og positivt. Men det er viktig å passe på og finne en form som gjør at man får utnyttet de positive sidene. Balansegangen er hårfin, og tipper det feil vei kan travelhet fort både være skadelig og føre til at effektiviteten synker betraktelig.

Lange oppgavelister, huskelapper og ekstra timer på kontoret på kveldstid fører ikke nødvendigvis til at man får gjort mer.

Stress påvirker mange i det daglige. Altfor mange oppgaver som skal utføres på altfor kort tid. Frister man ikke rekker. Enten det er frister man har satt for seg selv, eller frister andre er avhengige av. Fornemmelsen av utilstrekkelighet som ofte følger med dette, kan raskt overskygge arbeidsgleden. En del vil sannsynligvis kjenne seg igjen i dette. Kanskje kan det være til hjelp og nytte for mange å bruke litt tid hver kveld til å tenke igjennom hva man faktisk har klart å gjennomføre i løpet av en arbeidsdag?

Danske lederweb.dk har publisert noen myter om travelhet som kan være greie å ha i bakhodet:

  • Myte 1: Hvis jeg ligger etter, er jeg ikke god nok. Travelhet kan få bunkene på skrivebordet til å vokse og selvfølelsen til å synke. Det er lett å tenke at bare man hadde vært god nok, så ville man ikke kommet bakpå. Det er mange årsaker til at arbeidsmengden for de fleste har økt. Generelt større krav til effektivitet pr. hode, finanskrise, kutt og nedskjæringer, samt også økt omsetning er noen av årsakene. Det er viktig i denne sammenheng å ikke glemme at uansett hvor god man er, så vil det alltid være mer arbeid. Selv om man ligger etter, er man god nok!
  • Myte 2: Ligger jeg etter må jeg jobbe mer. Det er ikke alltid en sammenheng mellom hvor mye man arbeider og hvor mye man får gjort. Mange arbeidsplasser opplever at man ikke alltid får bedre resultater ved å skru opp timeantallet. –Annet enn utslitte medarbeidere. Og mange erfarer at lange dager over tid går ut over effektiviteten.
  • Myte 3: Hvis jeg presser meg selv hardere, rekker jeg mer.Bedrifter og ledere som fokuserer for hardt på tidsfrister og oppfordrer medarbeidere til stadig å jobbe lengre dager for å nå disse, oppnår ofte ikke annet blant sine ansatte enn redusert arbeidsglede og dårligere produktivitet.
  • Myte 4: Det blir feil å glede seg over arbeidet dersom jeg ligger etter. Arbeidsglede kan ikke trylles frem, men uten arbeidsglede har vi ikke ressursene vi trenger for å rekke over alle oppgavene vi skulle ha gjort. Undersøkelser viser at vi er mer produktive, kreative, hjelpsomme, fleksible, engasjerte, motiverte og optimistiske når vi finner glede i arbeidet vi gjør. Og ikke minst at sykefraværet reduseres.
  • Myte 5: Jeg må fokusere på oppgavene jeg ikke rekker. Negativt fokus på alle oppgavene man skulle ha gjort, fremfor positivt fokus på det man har fått gjennomført, er demotiverende. I stedet for å føre lister på alt som skal gjøres og skulle vært gjort, kan en statistikk som viser alt man har gjennomført øke både arbeidsglede, innsatsvilje og produktivitet.

Som alltid er det viktig at ledere og bedriftsledelse har fokus på å passe på medarbeiderne.
tidBANK gir varsler når en ansatt over tid har jobbet for lenge (og for mye iht arbeidsmiljøloven), samtidig som hver leder kan følge opp sine ansattes innsats underveis. Elementer som overtid og sykefravær er i fokus her.

tidBANK gir dessuten gode personlige oversikter og statistikker på arbeidet tid, målt mot hva- og hvilke oppgaver man faktisk får utrettet. Om ønskelig også målt opp mot hva man hadde planlagt/budsjettert. Men økes den totale arbeidsmengden i bedriften for å nå til dels uoppnåelige mål, vil tidBANK med stor sannsynlighet raskt avsløre at sykefraværet øker i god takt og vel så det med timene som legges ned.

tidBANK kan altså hjelpe deg som enkeltperson, eller deg som leder eller bedriftseier til lettere å forstå hvorfor myter er myter. Og få hjelp til å unngå å gå i samme felle som andre har gjort før deg.

Men selv om tidBANK er et produkt som hjelper deg som er leder et godt stykke på vei, er det viktig å huske at ingen er like. At hver og en har sine behov, mål og grenser. Som leder er det opp til deg å vite mest mulig om disse tre parameterne, for å få det beste ut av dine medarbeidere. Og det oppnår du ikke uten muntlig dialog og innsikt.

Les mer om tidbank her: http://www.tidbank.no/

Kilde: lederweb.dk